Lineær perspektivtrening for og med utenlandsstudenter

thumb-mars2014-1Et av kursene jeg underviser i er et innføringskurs i norsk økonomisk og kulturell historie for ikke-innfødte. Det er et flott lite kurs. Studentene dette året kommer fra Asia, Europa, Amerika og Mexico. Det er en finne blant den glade gjengen også, det er ekstra stas. Et av emnene er norsk historie sett med internasjonalt perspektiv.

Vi bruker en pensumartikkel skrevet av en islending. Jeg vet ikke om han faktisk satt hjemme på øya si og betraktet norsk historie og samfunnsutvikling når han skrev denne artikkelen, men jeg liker tanken. I år viste jeg også studentene den kjente The Guardian artikkelen av engelskmannen Michael Booth, som bor i Danmark, men som ikke bare løfter fram den nordiske modellen og alt det fortreffelige vi liker å tenke at utlendingene blir sjarmert over og imponert av.… Jeg mener å ha lest at dette er en av de mest kommenterte artiklene i det theguardians.com sin historie! Verst reaksjoner har han visstnok fått av hårsåre nordmenn. 

Det virker meningsløst å ikke involvere alle de fine perspektivene på historien vår som disse utenlandsstudentene nettopp observerer og egentlig representerer. Men det krever litt prøving og feiling. Dessuten har jeg gjort det før. Men jeg liker å tro at jeg forbedrer opplegget fra gang til gang. I år fikk jeg til en ekstra læringsloop og lyktes å fylle hele tavla med mye spennende fakta fra de ulike landenes historie. Dessuten forteller studentene meg alltid noe nytt. Det er så fint. Stadig nye perspektiver også på vår historie.

Hva er så dette?
Først er det en liten repetisjon over noen utvalgte høyde(eventuelt bunn)punkter fra den norske historien, fra vikingene til i dag.  Jeg snakker litt for å varme opp studentene deretter ber jeg de om å sette seg i nasjonale grupper, bruke nettet, hverandre og det som måtte dukke opp og plukke ut en 10-12 viktige historiske hendelser som de skal fylle ut på “sin” tidslinje.

searching facts2

Konsentrerte studenter på historiejakt

Produksjon og gammeldags, analog samskriving på tavle

Produksjon og gammeldags, analog samskriving på tavle

Ikke en enkel øvelse å plukke ut utvalgte høydepunkter fra eget lands historie og deretter sammenligne det med den norske, men spennende og ikke minst mange nyttige perspektiver

Ikke en enkel øvelse å plukke ut utvalgte høydepunkter fra eget lands historie og deretter sammenligne det med den norske, men spennende og ikke minst mange nyttige perspektiver

thumb-mars2014-3

Når det er gjort må de videre velge en spesiell hendelse som kan ses i et lys av norsk historie. Dette bruker vi tid på, snakker om det og diskuterer. I år trakk de tyske studentene fram Angela Merkel, statskvinnen som leder både landet, regionen og en del andre løse interessenter gjennom stødig pragmatisk politisk håndtverk. Koblingen til norsk historie er våre nåværende og tidligere kvinnelige (politiske) rollemodeller. Dette opptar utenlandsstudentene mine og vi får interessante meningsbrytninger. Ikke alle deltar og jeg har for lengst forstått at det for noen av de er svært uvanlig at foreleseren jobber for at studentene skal diskutere seg i mellom og at undervisningsmetoden bryter med den antikvariske foreleser-er-kunnskapen-malen, fra antikken eller der om kring. To av studentene, fra Nederland måtte på kort tid google seg opp på “den hollandske syken” og presenterte en kortversjon av dette for klassen. Begrepet dukker opp flere steder i pensum og er dessuten en gjenganger i norskspråklige (næringslivs)avviser, men det er det selvsagt ingen av exchangestudentene som har fått med seg. Så får vi det heller fra kilden, hollenderne selv.

Noen land har både lang og komplisert og svært lite til felles med vår, men stort sett får vi det til. En useriøs og svak teori er at den norske riksløven(!) er en perifer navnebror (eller muligens noe lenger ut i slektsbusken) med den ene løven(!) som ettersigende skal ha vært opphavet til Singapore. Ting jeg aldri hadde tenkt på, og som du nå kanskje nå tenker at heller ikke er spesielt viktig. Men, en kobling, et perspektiv er det jo. Om det kommer til å få (positivt) utslag på en eventuell eksamensbesvarelse gjenstår å se.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s