Dialog og læring på kryss og tvers i rommet

silkeveien-thumbDenne høsten har jeg lagt lista lavt for studentdeltakelse i forelesningene mine. Både i de norske og engelskspråklige klassene. Det er ambisiøst og krever at jeg klarer å interagere med studentene, der og da. At de har noe å melde, at de tør og ikke minst at vi klarer å komme oss gjennom (kunnskaps)målene i hver time.

I fjor laget jeg en “tavleplan” til hver forelesning. I år har jeg bare med meg rammeverket. Og målene. Men ingen detaljert plan. Det blir opp til klassen.  Og ja, dette gjelder også timene jeg holder for helt ferske førsteklassinger i bachelor-programmene våre. Mange har fortalt meg at det er umulig. Jeg synes ikke det. Tvert i mot. Foreløpig går det over all forventning.

For deg som ikke er vant til å forelese høres kanskje dette helt vanvittig ut. Gå til timen og ikke ha en detaljert plan om hva jeg skal si og gjøre i løpet av 2x eller 3×45 minutter. Jeg har med, eller har lagt ut en Power Point i forkant, men bruker den sjelden. Jeg har fortalt dette til studentene. Så de er forberedt på at jeg viser et par lysark og så slår jeg stort sett av. Jobber med dialog og bruker tavla. Det er risikosport, men det er samtidig ikke så tilfeldig heller. Hovedtanken er at jeg er fasilitator og ikke den (eneste) opplyste i rommet. Det gir rom for en annerledes tilnærming til årsakssammenhenger og følgelig “gjetting”.

VS8_2481

Fasilita-Tor (arkivbilde fra 2012, litt yngre m.m….)

Jeg legger også opp til variasjon, noen ganger små summegrupper, to og to, håndsopprekning, samt cold calls (kalde henvendelser, direkte til enkeltpersoner) av typen; Hva mener eller tror du? Jeg forsøker også å variere gjennom å la studentene gjette. Gjerne på tall eller sentrale hendelser. Dette er effektivt og jeg innbiller meg at sentralt stoff lettere fester seg når de har rukket å undre seg litt, og gjettet i hytt og vær. Dessuten skryter jeg alltid hemningsløst og overdrevet over de som har lest pensum og følgelig (fra tid til annen) svarer helt rett – gjerne med et bredt smil om munnen. Det er makeløst. At jeg med humør og humor kan forsterke opplevelsen av et enkelt korrekt svar! Jeg har klokketro på stemningen i salen. At den er avgjørende for både læring og ikke minst økt motivasjon til å gå i gang med lesing og jobbing.

silkeveien

Fra en av Bedriften klassene hvor vi konstruerer middelalderøkonomien på kort tid – med mange forenklinger. God stemning blir det også. Kamelen er en sikker vinner 🙂

Det mest krevende kurset i høst er den fine gjengen fra så å si hele verden i valgkurset Social Entrepreneurship. Men vi har kommet godt i gang. Forrige time diskuterte vi “helt” vs “misjon” i nesten to ganger 45! Utrolig mange gode, relevante innspill og ikke minst ulike nasjoners preferanser ble belyst, asiatisk, skandinavisk, engelsk, fransk, tysk, hollandsk, portugisisk, australsk, amerikansk, mexicansk og amerikansk. Makeløst. Jeg er utrolig heldig og gleder meg til fortsettelsen og fortsetter selvfølgelig med eksperimenteringen… med og uten kameler… 🙂

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s