Foreleser, gjeter, psykolog og improvisator – en (ikke) helt vanlig dag på jobben

juice

Veiledningspresang fra en blid og fornøyd student… Smøring?

Det har vært nok en dag litt utenom det vanlige. To doble, krevende forelesninger på utenlandsk. Midt i oppstarten av andre time, første økt, gikk brannalarmen. Det betyr evakuering av alt og alle. Phu… Dette er ikke helt uproblematisk. Det er mange mennesker på BI. Dessuten var det kaldt ute. Jeg hadde som vanlig ikke med meg verken genser eller jakke… Studentene var for en gang skyld bedre forberedt enn foreleseren. Men den dagen det virkelig brenner lurer jeg på hvor godt forberedt vi er – der vi står så nært det er mulig inngangen, klemt inn mot glassfasadene, overbevist som vi er om at det bare en en øvelse. De fleste studentene ble heldigvis med tilbake til time, etter utluftingen. Det var da noe.

Midt på dagen hadde jeg en litt rørende/små trist opplevelse også. Det vil si, det er en del av jobben. Rundt lunsjtider kom det en ung lettere oppskjørtet studine. Inne på kontoret brøt hun raskt sammen i gråt… Hun hadde ikke levert et obligatorisk arbeidskrav og var dermed automatisk avmeldt eksamen. Stakkars, hun var sikker på at foreldrene kom til å drepe henne! Minst. Etter litt småprating og amatørmessig veiledning fikk jeg henne heldigvis til å både smile og le litt, av meg og seg selv. Hun forstod at det ikke var noe jeg kunne gjøre så etter at hun hadde tørket tårene og pusset nesa (jeg har heldigvis en liten bunke servietter klar) lovet hun meg at hun skulle legge det bak seg, ta det som en lærepenge og rette fokus på de andre eksamenene. Om foreldrene likevel kom til å ta livet av henne så lovet jeg å være et slags vitne – selv om var enig i at det var lite verdt – siden hun da antagelig ikke lenger kom til å trenge det…

Det er andre gangen det skjer på alle mine år som foreleser og selv om det ikke er ofte så gjør det noe med meg. Det minner meg om hvor viktig det er at vi også er bevisst rollen vår. Ikke noe klemming eller annen trøst enn papir og vennlighet. Antagelig gjør hun det aldri igjen. Det får ingen konsekvenser heller. Så lenge hun tar faget, arbeidskravene og eksamenen innen utgangen av tredje år… Lærepenge, hva?

Resten av dagen gikk i mer veiledning og en forelesning i sosialt entreprenørskap. På utenlandsk. Det er spennende. Jeg har jobbet med sosiale entreprenører og “vanlige” entreprenører, gründere, eller med andre ord, folk som starter opp egne virksomheter i mange år. Det er utrolig spennende – men også frustrerende. Denne gangen kom to studenter opp med et prosjekt jeg ikke hadde fått med meg: phonebloks. Utrolig kult. Vi så både introen og den relativt nyopplastede statusfilmen og deretter diskuterte vi hva det sosiale element av dette er.

Jeg er en heldig gutt som på en helt vanlig dag, i ferieengelskens navn både får input og levert en del output med forhåpentligvis noe impact…

This is how it goes…

 

 

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s